Publiserte artikler

Intens EM-avslutning

Vlasov når høyt, her mot Krick. Foto: CEV

Noe uvanlig ble ikke finaledagen i europamesterskapet i Kraków det vi ellers ofte ser i en del mesterskap, et lite antiklimaks. Denne gangen gikk imidlertid både bronsefinalen og finalen til fem sett, i to kamper der avgjørelsen kunne bikke begge veier. Og etter som noen av spillerne virket slitne etter seksten dager med til dels tøffe kamper, ble glitrende spill blandet med med uventede feil, noe som bidro til den store underholdningen.

I bronsefinalen mellom Serbia og Belgia ville nok mange normalt tippet Serbia som favoritter. Men usikkerhetsmomentet var om de mentalt hadde hentet seg inn etter at de hadde tapt semifinalen mot Tyskland etter å ha ledet 2-0. Belgia på sin side hadde tapt så klart sin semifinale mot favorittene Russland at det neppe hadde påvirket dem nevneverdig fysisk og psykisk. På den annen side hadde de fått kortere tid til restitusjon enn Serbia.

Det ble Serbia som kom best i gang. Med sin vanligste oppstilling fra start, Jovovic-Luburic, Petric-Kovacevic, Podrascanin-Lisinac, og libero Rosic, hadde de god kontoll og vant første sett greit. Belgia hadde også tradisjonell startoppstilling med Valkiers-van den Dries, Rousseaux-Deroo, Verhees-van de Voorde, Stuer, men trener Heynen valgte tidlig å erstatte diagonalen van den Dries med van Walle, noe som viste seg nyttig i andre sett og senere i kampen. De to neste settene gikk til Belgia, ikke minst etter god serving som stadig ga Petric og Kovacevic problemer, libero Rosic fikk bare 8 av 86 server i kampen på seg. Midspiller Stankovic kom inn og fortsatte kampen i stedet for Podrascanin. Dette var Stankovics siste landslagsopptreden, og han vil nok se tilbake på den med bedre følelse enn semifinalen, der han også kom inn, men fikk lite og ingen ting til. Her bidro han sterkt i angrep til at de to siste settene gikk til Serbia, og med sifrene 25-17, 22-25, 19-25, 25-22, 15-12 tok Serbia (inkludert som Jugoslavia) sin ellevte EM-medalje totalt og sin åttende bronse. Hos CEV kan du lese mer om kampen her.

Om de fleste hadde regnet med at Russland skulle gjøre i finalen mot Tyskland som i de foregående fem EM-kampene og vinne lett 3-0, tok de feil. Finalen ble minst like spennende som bronsefinalen, og det var to gode lag som gjorde opp om gullet. Tysklands startoppstilling var Kampa-Grozer, Kaliberda-Fromm, Böhme-Krick (18 år, 210 cm) og libero Zenger. Tyskerne byttet fast Fromm ut bak med Schott, mens Hirsch og Zimmermann kom inn for å serve. Russlands trener Shlyapnikov startet som så ofte før med Grankin-Mikhailov, Volkov-Bereshko, Vlasov-Volvich, Martynyuk mottakslibero og Golubev forsvarslibero. Dette russiske laget har som nevnt kjørt over all motstand tidligere, men etter å ha vunnet første sett greit, begynte de å få store problemer. Bereshko kom ikke gjennom i angrep, Mikhailov hadde uvanlig mange angrepsfeil til ham å være, i tillegg til at han ikke fikk serven over.

Så Shlyapnikov ble etter hvert nødt til å bruke nesten hele stallen sin. Kliuka kom inn for Bereshko og ble straks serveoffer. I tillegg var leggene han fikk fra Grankin så dårlige at han bare kunne dippe. Dette frustrerte ham etter hvert så mye at han knuste en plastvannflaske i gulvet før tredje sett. Grankin gikk ut på bekostning av Butko, og Vlasov, som slet stygt mot den tyske blokken og heller ikke bidro mye i blokk selv, ble erstattet av Kurkaev. Zhigalov, som stort sett var inne for å serve, ga også Mikhaylov en pause på diagonalen, uten at han bidro så mye.

Så etter at lagene hadde vunnet annet hvert sett, var det klart for avgjørelsen. Og her kom Tyskland best i gang og ledet 5-2. Men to angrepsfeil fra Grozer utlignet, og ved sidebytte var det 8-7 til Tyskland. Mot slutten våkner Mikhailov og vinner en viktig ball til 11-9, det neste tyske angrepet blir reddet og omsatt i angrepspoeng av Volkov til 12-9. Et ess fra Kaliberda til 13-12 gjør det spennende igjen, men de to neste side-outene tar Mikhailov seg av og 15-13. Settsifrene på alle settene: 25-19, 20-25, 25-22, 17-25, 15-13.

Denne kampen viste et tysk lag som er i stand til å spille på et høyt nivå. Det ser ut til at trener Giani har fått satt preg på laget etter VM-kvalifiseringen, der de bare ble nr. 3 i tredje runde og altså ikke får dra til VM. Men laget server godt og har en god blokk som til tider frustrerte russerne. Og så har de György Grozer, en spiller som er i stand til å gjøre det helt utrolige i angrep og serve, men som også kan feile på viktige baller. Det russiske laget med sin fysikk ble virkelig satt på prøve i denne finalen, men greide å ro det i land gjennom sin solide stall. Russland (og Sovjet) tok sitt fjortende EM-gull, klart mer enn noen andre, men bare sitt andre som nasjonen Russland, mens Tyskland tok sin første medalje. Les mer om kampen hos CEV her, alle resultatene og statistikkene finner du her.

Et drømmelag ble selvsagt utnevnt etter turneringen. Det ser slik ut:
MVP: Maksim Mikhailov (RUS)
Best opplegger: Sergey Grankin (RUS)
Beste diagonal: György Grozer (GER)
Beste kanter: Denys Kaliberda (GER) og Dmitriy Volkov (RUS)
Beste midter: Srećko Lisinac (SRB) og Marcus Böhme (GER)
Best Libero: Lowie Stuer (BEL)

Legg igjen en kommentar