Publiserte artikler

Naturlig spenst og hopperkne

Fra nettstedet til Senter for Idrettsskadeforskning har vi sakset følgende:

Naturlig spenst en riskofaktor for hopperkne

Det er konklusjonen i en nylig publisert undersøkelse fra Senter for idrettsskadeforskning som omhandler sammenhengen mellom spenst og endring av spenst som potensielle risikofaktorer for utviklingen av hopperkne.

Hopperkne, en kronisk smertetilstand i kneets patellarsene, er et utbredt fenomen blant utøvere med mye hopp- og spensttrening.

I idrettsmiljøet ser man ofte aktive utøvere som lever med sitt hopperkneproblem.

En observasjon i tidligere studier, er at utøvere med hopperkne, på tross av knesmerter, ofte presterer like godt eller bedre bedre i eksplosive hopptester sammenlignet med utøvere uten symptomer. Forklaringen på dette fenomenet, ofte omtalt som ‘hopperkneparadokset’, er fortsatt en gåte.

Studien i regi av Senter for idrettsskadeforskning, med lege og doktorgradskandidat Håvard Visnes i spissen, ble gjennomført ved ToppVolley Norge (TVN), som er et toppidrettsgymnas lokalisert på Sand i Rogaland. Der samles Norges beste unge volleyballtalenter for en kombinasjon volleyball og skolegang.

Alt i alt ble 150 utøvere fulgt over en 5-års periode, og nesten hver femte spiller utviklet diagnosen hopperkne.

Spenstige atleter har dobbel risiko
Hovedresultatet i studien er at naturlig spenst er en risikofaktor for utvikling av hopperkne. Spensten ble målt ved at utøverne hoppet på en kraftplattform da de begynte på TVN og hvert halvår etter dette. Resultatet viser at risikoen for å utvikle diagnosen hopperkne ble doblet for hver centimeter mer spenst i en såkalt svikthopptest. I tillegg ønsket studien å avdekke om endring av spenst var en risikofaktor.

- «Våre resultater avdekket ingen forskjell i utviklingen av spenst mellom dem som fikk diagnosen og dem som forble symptomfrie,» sier Håvard Visnes, selv om begge gruppene forbedret seg gjennom studieperioden.

- «Men resultatene viser med all tydelighet at naturlig spenstige utøvere må utvikles med forsiktighet for at dersom senen skal utvikles uten å skades,» påpeker Visnes.

En tidligere studie på de samme utøverne har demonstrert en klar sammenheng mellom treningsvolum, kampeksponering og risikoen for å utvikle hopperkne. Det er altså all grunn til å begrense volumet av hopptrening for unge utøvere, kanskje spesielt for utøvere med et naturlig spensttalent.

Forfatterne fant også ut at utøverne som utviklet hopperkne hadde trent mer volleyball og drevet mindre med andre idretter før de begynte på TVN sammenlignet med dem som forble friske. Artikkelforfatterne antyder derfor at tidlig spesialisering i volleyball også kan være en risikofaktor for utviklingen av hopperkne.

Prosjektet ble ledet av Håvard Visnes, Hans Åge Aandahl (ToppVolley Norge) og professor Roald Bahr.

Les om prosjektet i British Journal of Sports Medicine

Legg igjen en kommentar