Publiserte artikler

På besøk i Schwerin

scc-kampSammen med Geir Opseth har redaksjonen besøkt Tore Aleksandersen i Schwerin noen dager for å se om det er noen forskjell på tysk og norsk volleyballhverdag. Vi kan vel konkludere med at det er det.

Vi var til stede da den tyske serien i kvinneklassen ble avsluttet. Schwerin møtte Suhl på hjemmebane og hadde med seier mulighet til å bli tyske mestere. Men da måtte de ha hjelp ved at de to lagene foran dem tapte sine kamper. Det skjedde ikke, alle de tre involverte lagene vant 3-1, og dermed ble det bronse til Schwerin, noe hele klubben sa seg tilfreds med etter en svært turbulent sesong der den nederlandske treneren ble sparket ved nyttårstider og Tore ble hentet inn ett og et halvt år etter at han avsluttet fem sesonger i klubben. Og i tillegg ble laget svært plaget med skader. Men neste sesong vil ikke laget gå for noe annet enn gull.

Schwerin er en by med rundt 100.000 innbyggere. 1.500 av disse var til stede på den avsluttende kampen og laget et konstant lurveleven, også i hjemmelagets dårligere perioder. Hjemmehallen er en drøm for enhver volleyballtrener og -spiller. Den har samme areal som våre hjemlige baner, dvs. størrelsen til en håndballbane, noe som gjør at den kan deles i tre med baner på tvers når for eksempel skoleklasser skal trene. Men til kampene trekkes mobile tribuner ut fra alle sidene, og dermed blir det en svært intim arena. Og ingen skjemmende linjer er merket der det spilles. Men mest imponerte takhøyden. Med 15 meter til nærmeste hindring, var det ingen problemer med å spille forsvar.

I det vi kan kalle tredje etasje i bygget, var VIP-området. Her var det lokaler der spesielt inviterte kunne komme før kampen og få seg litt snacks og forfriskninger, samtidig som de kikket på oppvarmingen gjennom vinduene. Her begynte det å komme folk en time før kampen, og etter kampen var rundt 250 gjester invitert til lokalene på full middag. Her ble da laget hedret spesielt, etter at de tidligere hadde fått sine medaljer rett etter kampen.

Vi fulgte også med i forberedelsene, både i trening og taktikkmøte. Og Tore har et dyktig støtteapparat rundt seg. I tillegg till assistenttrenere har han også statistikkfører og videoanalytiker, og DataVolley og DataVideo er nødvendige redskaper å støtte seg på. En sak som kunne vært aktuelt også i Norge, er som i Tyskland å opprette en felles videobank for elitelagene. Der legger lagene inn video av alle sine hjemmekamper. De som er med og abonnerer, kan da fritt gå inn og hente ut de videoene de ønsker å analysere.

Schwerin var ellers en trivelig og koselig by. Men Tore fikk ikke lang tid til å slappe av. Allerede mandag måtte han av gårde til Finland for å fortsette forberedelsene med det finske landslaget før de skal ut i EM-kvalifisering. Da hadde han allerede hatt dem på besøk i Schwerin i forrige uke. Hans norske gjesters inntrykk var ellers at norsk volleyball har et godt stykke vei å gå for å være der hans hverdag nå er. Riktig nok var vel ikke kampen vi så av de mest imponerende, og Tore var da heller ikke fornøyd med spillet. Likevel lå det langt foran norsk nivå. Det skal vi vel også vente, dette er spillere som unntatt noen studenter, er profesjonelle og dermed har en helt annen hverdag enn de norske. Men det var et langt stykke av denne veien han var interessert i å gå med norsk volleyball. Bare så synd at muligheten ble trenert og han så seg nødt til å dra tilbake til Tyskland. Vi får håpe sjansen byr seg ved en senere anledning.

Legg igjen en kommentar